Fakta om alkohol

Unge er mer sårbare for alkoholens skadepåvirkninger enn voksne. Aldersgrenser for kjøp av alkohol er derfor et viktig virkemiddel for å begrense tilgjengeligheten av alkohol blant ungdom.

Alkoholforbruket går opp
Alkoholforbruket i Norge er nå det høyeste på over 100 år. I 2009 var det registrerte alkoholforbruket på 6,68 liter ren alkohol per person over 15 år. Dette er en økning på ca. 30 prosent i løpet av det siste tiåret. Forbruket i 2009 tilsvarte over 400 flasker øl per person. Alkoholforbruket blant ungdom er imidlertid redusert de siste årene. Fra en topp i 2003, er forbruket blant 15- og 16-åringer redusert med rundt 40 prosent, ifølge tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).

Nordmenn drikker alkohol kjøpt i Norge
Det registrerte forbruket er alkohol som kjøpes gjennom lovlige utsalgssteder i Norge. I tillegg kommer det såkalte uregistrerte forbruket. Dette omfatter lovlig hjemmeprodusert vin, turistimport, taxfree- og grensehandel, samt ulovlig alkohol, som smuglervarer og hjemmebrent. Det uregistrerte forbruket utgjør ca. 1,8 liter ren alkohol per innbygger per år. Av dette er mesteparten lovlig importert alkohol og hjemmelaget vin, mens noe er ulovlig alkohol. Dette betyr at 80 prosent av all alkohol som drikkes i Norge, kjøpes i norske butikker, på vinmonopol og skjenkesteder.

Nordmenn drikker mindre enn andre
Alkoholforbruket i Norge er lavere enn i de fleste andre land i Europa. En av de viktigste forklaringene på dette er at vi i Norge har en rekke bestemmelser som regulerer tilgjengelighet og pris på alkohol. Mens nordmenn samlet sett drikker ca. 8,5 liter ren alkohol i året, er forbruket i de aller fleste europeiske land på over 10 liter ren alkohol i året. Alkoholforbruket i alle våre naboland er også høyere enn i Norge.

Alkoholskader
Alkohol kan oppleves positivt i moderate mengder, men alkoholbruk har også en skyggeside, som blant annet omfatter ulykker, vold, seksuelle overgrep, omsorgssvikt, familieproblemer og alvorlige helseskader.

Norsk alkoholpolitikk
Formålet med den norske alkoholpolitikken er å begrense omfanget av alkoholskader, som vold og overgrep. Forskning viser at det er nær sammenheng mellom totalt alkoholkonsum i samfunnet og omfanget av skader. Kort sagt: jo mer vi drikker, desto flere skader får vi. Derfor er det et viktig mål å begrense alkoholforbruket.

Forskning fra Norge og mange andre land viser at de viktigste virkemidlene for å begrense alkoholskader, er tiltak som avgifter, begrenset tilgjengelighet og aldersgrenser. Disse virkemidlene er ikke alltid populære, men de virker. Disse restriktive virkemidlene har bidratt til at vi er blant de landene i Europa som har lavest forbruk og færrest alkoholskader.

De viktigste virkemidlene er:

• Alkoholavgifter
• Aldersgrenser
• Vinmonopol
• Skjenkebestemmelser
• Promilleregler

Vinmonopol
I Norge er det en statlig monopolordning for salg av sterkøl, vin og brennevin. Det er staten som eier AS Vinmonopolet. Statlige monopolordninger for salg av alkohol finnes i flere land. Forskning har vist at slike ordninger bidrar til å begrense alkoholkonsumet og omfanget av alkoholrelaterte skader. Oppheving av monopolet (privatisering) fører til økt konsum og flere skader.

Alkoholavgifter
Alkoholavgift er en egen avgift på alkoholholdige drikkevarer. I Norge er avgiften ulik for øl, vin og brennevin. Man betaler mest i avgift per centiliter ren alkohol når man kjøper brennevin, og minst når man kjøper øl (eller annet med tilsvarende alkoholstyrke).

Alkoholavgiftene er et svært viktig alkoholpolitisk virkemiddel. Økonomisk teori viser at etterspørselen etter en vare reduseres når prisen øker. Alkoholavgiftene bidrar dermed til mindre konsum og færre skader. De samlede alkoholavgiftene i Norge utgjør ca. 9 milliarder kroner i året, mens de samfunnsøkonomiske kostnadene av alkoholskadene er ca. 20 milliarder kroner i året (Rokkan-senteret, 2004).

Det er de som serverer/selger alkohol som er ansvarlig for å påse at de ikke serverer/selger alkohol til mindreårige.

Aldersgrenser
I Norge er aldersgrensen for å kjøpe øl og vin 18 år, mens den er 20 år for å kjøpe brennevin (over 22 prosent). Tilsvarende aldersgrenser gjelder for å selge alkohol.

Svært mange land, blant annet alle land i Vest-Europa, har aldersgrense for å kjøpe alkohol. Som regel varierer aldersgrensen mellom 16 og 21 år. Aldersgrenser for kjøp av alkohol er et virkemiddel for å gjøre alkohol mindre tilgjengelig for ungdom. Dette er særlig viktig fordi unge er mer sårbare for alkoholens skadevirkninger enn voksne.

Skjenkebestemmelser
Alkoholloven definerer skjenking av alkohol som salg for drikking på stedet.  Skjenkebestemmelsene angir hvem som kan skjenke alkohol (bevillingsordning), når man kan skjenke alkohol (skjenketider) og hvem som kan få skjenket alkohol (skjenkeregler). I Norge er det den enkelte kommunen som får bevilging for skjenking av alkohol.

Legitimasjon
Aldersgrensen (20 år for brennevin og 18 år for øl og vin) gjelder også på skjenkesteder. Serveringspersonalet har rett og plikt til å kreve at gjestene dokumenterer sin alder. Personalet skal også påse at gjestene ikke nyter medbrakte drikkevarer eller tar med seg drikkevarer når de forlater skjenkestedet.

Promilleregler
I Norge er promillegrensen for bilfører 0,2. Det vil si at man ikke har lov til å kjøre bil (eller annet kjøretøy) dersom alkoholnivået i blodet er høyere enn 0,2 promille.

Inntak av alkohol reduserer bilførerens oppmerksomhet og reaksjonsevne. Det er en klar sammenheng mellom å innføre eller senke promillegrensen og reduksjon i antall trafikkulykker. Forskning viser også at tilfeldige promillekontroller begrenser promillekjøring og omfanget av trafikkulykker.