Barn er sensitive for voksnes alkoholbruk. Barn blir engstelige når de voksne endrer adferd som følge av for høyt alkoholinntak. Endring i voksnes adferd skjer som regel lenge før en selv blir klar over det.

Helsedirektoratet er opptatt av at barn og vokse skal kunne oppleve julehøytiden som noe positivt. Noen ganger ødelegger de voksnes alkoholforbruk for dette.

– Et menneskes livslange grunntrygghet henger sammen med grad av trygghet i barndommen. En oppvekst med nære familiebånd, og en stille, rolig jul uten rusmidler, vil gi barnet minner det er verdt å ta med seg videre i livet, sier barneombud Reidar Hjermann.

Barn trives best med voksne som ikke er synlig påvirket av alkohol, og ønsker seg gode og trygge grenser. Voksne som har tydelige holdninger og gjør bevisste valg om hvilke sammenhenger en drikker alkohol i, bidrar til å skape gode juleminner. Samtidig kan dette ha positivt innvirkning på barn og unges fremtidige rusvaner.

– Vær ærlig med barna dine og forklar hvordan du og dine nærmeste forholder dere til alkohol og hvordan det påvirker dere. La barna vite at det er ok å spørre og snakke med deg om alkohol. Hvor mye alkohol du vil drikke sammen med barn avgjør du selv, men det er lurt å ha et bevisst forhold til dette før du står i situasjonen, sier Anne Hafstad, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Filmsnutten kan også ses på Youtube.

Du kan lese mer om barn, rus og julefeiring på barneombudets nettsider http://barneombudet.no/temasider/helse/rus/jul/

Det er viktig at du snakker med barna dine om alkohol, og at du setter tydelige grenser for hva du tillater og hva du mener er uakseptabelt.

Siden kampanjen ”Sette Grenser” startet i 2004, er drikkemønsteret blant ungdom drastisk endret:

• Ungdom, spesielt jenter, drikker sjeldnere (I 2010 drakk 5 prosent av kvinner alkohol hver uke mot 16 prosent i 2010)
• Langt færre ungdommer drikker seg fulle (65 prosent i 2010 mot 76 prosent i 2006.)
• Færre ungdommer kjenner noen med alkoholproblemer (21 prosent i 2010 mot 32 prosent i 2006)
• Flere ungdommer mener foreldre ikke bør sende alkohol med unge på fest (66 prosent i 2010 mot 56 prosent i 2006)
• Flere ungdommer mener foreldre ikke bør gi unge alkohol hjemme (63 prosent i 2010 mot 51 prosent i 2006)
• Det er like mange unge i dag som ønsker at foreldrene setter grenser, som for 5 år siden (85 prosent mener det er bra at foreldrene setter tydelige grenser)

Divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, Knut-Inge Klepp, mener tydelig grensesetting fra foreldrene er en av årsakene til nedgangen.

− Tallene viser at foreldre kan påvirke ungdommers alkoholbruk ved å sette tydelige grenser og være gode rollemodeller, sier Knut-Inge Klepp.

En fersk oppsummering av Helsedirektoratets ungdomsundersøkelser fra 2006 og 2010 viser at ungdom i alderen 15–17 år drikker langt mindre og sjeldnere i dag enn i 2006.

I 2006 var det mest vanlig at ungdommer fra 15–17 år drakk alkohol 2–3 ganger i måneden. I 2010 var det mest vanlig at ungdommene drakk alkohol 3–11 ganger i året. I 2006 svarte 76 prosent at de hadde drukket så mye alkohol at de ble fulle, mot 65 prosent i 2010. I 2006 kjente ca. én av tre unge noen som hadde alkoholproblemer, mot kun 1 av 5 i 2010.

Bruker foreldremøter til å sette grenser
Helsedirektoratets kampanje ”Sette grenser” har pågått siden 2004. Målet med alkoholkampanjen ”Sette grenser” er å gjøre foreldre mer bevisst på den betydningen de har som rollemodeller og grensesettere for ungdoms alkoholbruk.

Foreldremøter om alkohol er viktige arenaer, hvor de foresatte kan utveksle erfaringer og diskutere felles grensesetting.

Nær halvparten av landets ungdomsskoler gjennomførte foreldremøte om alkohol i 2008/2009. 77 prosent av skolene forteller at foreldrene fikk anledning til å diskutere felles grensesetting på møtene. Det viser en undersøkelse Helsedirektoratet gjennomførte blant rektorene, lærerne, FAU-representantene og andre i ungdomsskolenes administrative stillinger i 2009.

Trykk her for å lese mer om, og laste ned materiell til, Skolen som arena

− Vi oppfordrer alle skoler til å jevnlig gjennomføre foreldremøter om alkohol. Slik får de foresatte muligheten til å diskutere forventninger, bidra til et godt fellesskap og skape dialog med skolen, andre foresatte og elever, sier Loveleen Rihel Brenna, leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp fra Helsedirektoratet mener foreldremøtene er en viktig arena for felles grensesetting.

Også divisjonsdirektøren for folkehelse er enig i at skolen er en viktig arena for å sette grenser for de unges alkoholbruk.

− Foreldremøter er viktige arenaer, hvor de foresatte kan utveksle erfaringer og diskutere felles grensesetting, sier Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet.

Ungdom ønsker grensesetting
Tall fra Helsedirektoratets ungdomsundersøkelser viser at stadig flere ungdommer ønsker at foreldrene skal være strenge når det gjelder alkoholbruk. I 2006 var 56 prosent av de unge helt eller delvis enige i at foreldre ikke bør sende alkohol med barna sine på fest før de har fylt 18. I 2010 hadde tallet steget til 66 prosent.

I 2006 var 51 prosent av de unge helt eller delvis enige i påstanden om at foreldre ikke bør gi barna alkohol hjemme før de fyller 18 år. I 2010 er tallet steget til 63 prosent.

Flertallet av norske ungdommer ønsker grensesetting fra foreldrene. Hele 85 prosent både i 2006 og i 2010.

Det er ikke bare det foreldrene sier som betyr noe, ungdom ser like mye på hva de voksne gjør.

I undersøkelsen er ungdommer over hele landet i alderen 15–17 år spurt om den viktigste årsaken til at de ikke drikker.  ”Mine foreldre vil ikke at jeg skal drikke alkohol” er den årsaken som oppgis fleste ganger – av hele 61 prosent. Undervisningsleder ved Bergensklinikkene, Arne Klyve, mener at foreldrene har stor mulighet til å påvirke egne barn.

– Det viktigste foreldre kan gjøre, er å legge et godt grunnlag for fremtidig dialog før barnet når tenårene. Kommunikasjon, kommunikasjon. Så enkelt, og samtidig så vanskelig er det å legge et godt grunnlag sier Klyve.

Ifølge Klyve lytter ungdom mer til foreldrene sine nå enn tidligere. Både det foreldre sier, og det de gjør, gjør inntrykk. Forskning viser også at barn med foreldre som setter tydelige grenser for alkoholbruk, drikker mindre og debuterer senere med alkohol.

– Selv om det kan virke som at ungdommen ikke hører, vet vi at ungdom kan bruke de voksnes argumenter i andre sammenhenger allerede samme dag. Diskusjonen med foreldrene kan være et sted å bryne argumenter, som de så benytter i møte med for eksempel venner, sier Klyve.

Undervisningssjef Arne Klyve ved Bergensklinikkene

Ungdom vil ikke miste kontroll
I Helsedirektoratets undersøkelse svarer også 6 av 10 at de ikke drikker fordi de ikke vil miste kontrollen. De unge svarer desuten at de i liten grad opplever det som et problem å si nei til alkohol på fester.

– Vi opplever en positiv trend, der ungdom i mindre grad enn tidligere aksepterer bruk av alkohol. Det innbærer at det hver helg vil være færre ungdommer som blir skadet eller opplever andre problemer knyttet til fyll, sier avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet.

At alkohol er usunt, og at alkohol går utover prestasjoner på andre områder, er andre begrunnelser ungdom oppgir for at de ikke drikker.

Ungdommer har blitt flinkere til å velge bort alkohol, og fokusere på sunnere fritidsaktiviteter.

67 prosent av norske ungdommer forteller at ”det er flere av mine venner som velger å ikke drikke alkohol i det hele tatt”. Det viser en undersøkelse som Norstat har gjennomført for Helsedirektoratet blant ungdom fra 15-17 år.

Tar selvstendige valg
Norstat-undersøkelsen viser også at mer enn seks av ti ungdommer ser opp til venner og kjente som unngår å drikke så mye at de blir fulle. – Å ta selvstendige valg gjør at andre ungdommer ser opp til en, forteller sosiolog Knut T. Reinås.

– Unge blir født inn i en kultur som forteller oss at alkohol er bra, og at alkoholrus er gøy og kult. Det skaper et press i retning av å drikke, selv om mange synes det er dumt. Den som står opp mot dette presset og tar konsekvensen av at alkohol kan være et hinder for en sunn livsstil, kan da bli oppfattet som kul, modig eller mer selvstendig enn mange andre, sier Reinås.

Tall fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) sin ungdomsundersøkelse fra 2009, viser en nedgang i ungdommenes alkoholbruk. Debutalderen for alkohol har også gått opp de siste årene. I gjennomsnitt er norsk ungdom 14,9 år gamle første gang de drikker øl.

Også avholdsorganisasjonen for ungdom, Juvente, mener drikkepresset i vennegjengene har avtatt de siste årene, og at det er blitt mer akseptert å avstå fra å bruke alkohol.

– Det er populært å ha venner som ikke drikker, sier Adrian Farner Rogne, leder i Juvente.

Knut Reinås, leder i Forbundet Mot Rusgift

• Vær deg selv. Det er ingen grunn til å drikke alkohol selv om alle andre gjør det.
• Tenk gjennom hva du vil svare når de andre vil ha deg med på en øl.
• Sørg for å ha tilgang til alkoholfrie drikkevarer når du er på fest eller i selskap, så kan du heller by kameratene på noe alkoholfritt.
• Du behøver ingen unnskyldning for å si nei. Du kan si at du skal tidlig opp i morgen, at du skal trene, at du kjører osv.
• Vis at du har det minst like hyggelig som de andre.
• Ikke diskuter alkohol med de andre under en fest. Det holder at du er deg selv, at du er blid og hyggelig og at du ikke holder deg utenfor.
• Dersom du synes presset blir for sterkt, kan du kanskje oppsøke miljøer hvor det drikkes mindre og få nye venner der.
• Det finnes også organisasjoner for ungdom som ikke drikker. Kanskje du kan oppsøke eller ta kontakt med noen av dem?

(Kilde: Knut T. Reinås, leder i Forbundet Mot Rusgift)