Det er viktig at du snakker med barna dine om alkohol, og at du setter tydelige grenser for hva du tillater og hva du mener er uakseptabelt.

Helsedirektoratets kampanje ”Sette grenser” har pågått siden 2004/2005. Målet med kampanjen er å gjøre foreldre mer bevisst på den betydningen de har som rollemodeller og grensesettere for ungdommers alkoholbruk. Siden kampanjen startet, er drikkemønsteret blant ungdom drastisk endret:

• Ungdom, spesielt jenter, drikker sjeldnere alkohol (I 2012 drakk 5 prosent av kvinner, som har drukket alkohol, hver uke mot 16 prosent i 2006)
• Av de som har drukket alkohol, har langt færre ungdommer noen gang drukket seg fulle i dag (58 prosent i 2012 mot 76 prosent i 2006)
• Færre ungdommer kjenner noen som har alkoholproblemer (16 prosent i 2012 mot 32 prosent i 2006)
• Flere ungdommer mener at foreldre ikke bør sende alkohol med barna sine på fest før de er 18 år (85 prosent i 2012 mot 56 prosent i 2006)
• Flere ungdommer mener at foreldre ikke bør gi barna sine alkohol hjemme før de fyller 18 år (79 prosent i 2012 mot 51 prosent i 2006)
• Flere ungdommer synes det er bra at foreldrene setter tydelige grenser (94 prosent i 2012, mot 85 prosent i 2006)

Divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, Knut-Inge Klepp, mener tydelig grensesetting fra foreldrene er en av årsakene til nedgangen.

− Tallene viser at foreldre kan påvirke ungdommers alkoholbruk ved å sette tydelige grenser og være gode rollemodeller, sier Knut-Inge Klepp.

En fersk oppsummering av Helsedirektoratets ungdomsundersøkelser fra 2006 og 2012 viser at ungdom i alderen 15–17 år drikker sjeldnere alkohol i dag enn i 2006. Av de unge som har drukket alkohol, var det i 2006 mest vanlig å drikke alkohol 2–3 ganger i måneden. I 2012 er det mest vanlig at ungdommene drikker alkohol 1 gang i måneden. I 2006 svarte 76 prosent av de som har drukket alkohol, at de noen gang hadde drukket så mye alkohol at de ble fulle, mot 58 prosent i 2012. I 2006 kjente ca én av tre unge noen som hadde alkoholproblemer, mot 16 prosent i 2012.

Bruker foreldremøter til å sette grenser
Christopher Beckham, leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), oppfordrer ungdomsskoler til å gjennomføre foreldremøter der alkohol og rus er tema. Han mener det er viktig at foreldre deltar på møtene slik at de kan diskutere temaet med fagpersoner og andre foreldre.

– På foreldremøtene bør skolen og de foresatte diskutere grensesetting for de unge. Det kan lages felles kjøreregler mellom foreldrene slik at de unge har de samme reglene å forholde seg til, som vennene sine, påpeker han.

Nær halvparten av landets ungdomsskoler gjennomførte foreldremøte om alkohol i 2008/2009. 77 prosent av skolene forteller at foreldrene fikk anledning til å diskutere felles grensesetting på møtene. Det viser en undersøkelse Helsedirektoratet gjennomførte blant rektorene, lærerne, FAU-representantene og andre i ungdomsskolenes administrative stillinger i 2009.

Trykk her for å lese mer om, og laste ned materiell til, Skolen som arena

– Foreldremøter om alkohol er viktige arenaer, hvor de foresatte kan utveksle erfaringer og diskutere felles grensesetting, understreker Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet. 

Ungdom ønsker grensesetting
Tall fra Helsedirektoratets ungdomsundersøkelser viser at stadig flere ungdommer ønsker at foreldrene skal være strenge når det gjelder alkohol. I 2006 var 56 prosent av de unge helt eller delvis enige i at foreldre ikke bør sende alkohol med barna sine på fest før de blir 18 år. I 2012 hadde tallet steget til 85 prosent.

I 2006 var 51 prosent av de unge helt eller delvis enige i påstanden om at foreldre ikke bør gi barna sine alkohol hjemme før de fyller 18 år. I 2012 er tallet steget til 79 prosent.

Flertallet av norske ungdommer mellom 15 og 17 år synes det er bra at foreldrene setter tydelige grenser. Hele 94 prosent er helt eller delvis enige i denne påstanden i 2012.

Det er ikke bare det foreldrene sier som betyr noe, ungdom ser like mye på hva de voksne gjør.

I undersøkelsen er ungdommer over hele landet i alderen 15–17 år spurt om den viktigste årsaken til at de ikke drikker.  ”Mine foreldre vil ikke at jeg skal drikke alkohol” er den årsaken som oppgis fleste ganger – av hele 61 prosent. Undervisningsleder ved Bergensklinikkene, Arne Klyve, mener at foreldrene har stor mulighet til å påvirke egne barn.

– Det viktigste foreldre kan gjøre, er å legge et godt grunnlag for fremtidig dialog før barnet når tenårene. Kommunikasjon, kommunikasjon. Så enkelt, og samtidig så vanskelig er det å legge et godt grunnlag sier Klyve.

Ifølge Klyve lytter ungdom mer til foreldrene sine nå enn tidligere. Både det foreldre sier, og det de gjør, gjør inntrykk. Forskning viser også at barn med foreldre som setter tydelige grenser for alkoholbruk, drikker mindre og debuterer senere med alkohol.

– Selv om det kan virke som at ungdommen ikke hører, vet vi at ungdom kan bruke de voksnes argumenter i andre sammenhenger allerede samme dag. Diskusjonen med foreldrene kan være et sted å bryne argumenter, som de så benytter i møte med for eksempel venner, sier Klyve.

Undervisningssjef Arne Klyve ved Bergensklinikkene

Ungdom vil ikke miste kontroll
I Helsedirektoratets undersøkelse svarer også 6 av 10 at de ikke drikker fordi de ikke vil miste kontrollen. De unge svarer desuten at de i liten grad opplever det som et problem å si nei til alkohol på fester.

– Vi opplever en positiv trend, der ungdom i mindre grad enn tidligere aksepterer bruk av alkohol. Det innbærer at det hver helg vil være færre ungdommer som blir skadet eller opplever andre problemer knyttet til fyll, sier avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet.

At alkohol er usunt, og at alkohol går utover prestasjoner på andre områder, er andre begrunnelser ungdom oppgir for at de ikke drikker.

Ungdommer har blitt flinkere til å velge bort alkohol, og fokusere på sunnere fritidsaktiviteter.

76 prosent av norske ungdommer mener at påstanden ”Det er flere av mine venner som velger å ikke drikke alkohol i det hele tatt” stemmer meget eller ganske bra. Det viser en undersøkelse som Norstat har gjennomført for Helsedirektoratet blant ungdom mellom 15 og 17 år.

– Hva venner gjør påvirker ungdommer, også når det gjelder alkoholbruk. Disse tallene viser at mange ungdommer i dag ikke ser behov for å drikke alkohol for å ha det gøy sammen, sier avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet.

Tar selvstendige valg
Norstat-undersøkelsen viser også at mer enn åtte av ti ungdommer ser opp til venner og kjente som unngår å drikke så mye at de blir fulle.

– Å ta selvstendige valg gjør at andre ungdommer ser opp til en, forteller sosiolog Knut T. Reinås.

– Unge blir født inn i en kultur som forteller oss at alkohol er bra, og at alkoholrus er gøy og kult. Det skaper et press i retning av å drikke, selv om mange synes det er dumt. Den som står opp mot dette presset og tar konsekvensen av at alkohol kan være et hinder for en sunn livsstil, kan da bli oppfattet som kul, modig eller mer selvstendig enn mange andre, sier Reinås.

Gode råd til ungdom når det gjelder alkohol

Knut T. Reinås, leder i Forbundet Mot Rusgift

• Vær deg selv. Det er ingen grunn til å drikke alkohol selv om andre gjør det
• Tenk gjennom hva du vil svare når de andre vil ha deg med på en øl
• Sørg for å ha tilgang til alkoholfrie drikkevarer når du er på fest eller i selskap, så kan du heller by kameratene på noe alkoholfritt
• Du behøver ingen unnskyldning for å si nei. Du kan si at du skal tidlig opp i morgen, at du skal trene, at du kjører osv.
• Vis at du har det minst like hyggelig som de andre
• Ikke diskuter alkohol med de andre under en fest. Det holder at du er deg selv, at du er blid og hyggelig og at du ikke holder deg utenfor
• Dersom du synes presset blir for sterkt, kan du kanskje oppsøke miljøer hvor det drikkes mindre og få nye venner der
• Det finnes også organisasjoner for ungdom som ikke drikker. Kanskje du kan oppsøke eller ta kontakt med noen av dem?

(Kilde: Knut T. Reinås, leder i Forbundet Mot Rusgift)

Grensesetting er ikke i veien for et godt forhold til barna, snarere tvert i mot. 

Mer enn ni av ti unge mellom 15 og 17 år synes det er bra at foreldrene setter tydelige grenser. Det viser Helsedirektoratets ungdomsundersøkelse fra 2012. Nær syv av ti unge mener at ungdom som har tydelige grenser hjemme drikker mindre alkohol enn annen ungdom.

Avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet mener undersøkelsen viser at alle forutsetninger er til stede for at foreldrene kan påvirke barna.

– Foreldrene spiller hovedrollen når det gjelder å begrense alkoholbruken blant ungdom. At barna opplever foreldrenes grensesetting som positiv, er et veldig godt utgangspunkt, sier Hafstad.

Hun får støtte fra Christopher Beckham, leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

– Foreldre har et ansvar og må tørre å være ”upopulære” ved å sette grenser for de unge. Det kan bidra til at alkoholdebuten til ungdommen utsettes, til at de unge får mer respekt for foreldrene og det kan gi anerkjennelse i vennegjengen til den unge, sier Beckham.

FUG er et offentlig oppnevnt utvalg som på nasjonalt nivå representerer foreldre. Christopher Beckham har vært FUG-leder siden januar 2012.

Tør å sette grenser

90 prosent av unge mellom 15 og 17 år forteller at foreldrene setter grenser når det gjelder alkohol. Christopher Beckham oppfordrer til nulltoleranse for rusbruk blant ungdom. Han mener det er avgjørende å være tydelig overfor de unge.

– Foreldre bør snakke åpent med de unge og være tydelig på reglene som gjelder. Det kan for eksempel være at foresatte er tydelig på at de ikke vil kjøpe alkohol til barna eller at den unge skal ringe hjem for å bli hentet etter en fest. Ved å inngå felles avtaler med barna viser foreldrene at de er ansvarlige voksne, sier Beckham.

Helsedirektoratets ungdomsundersøkelse viser at 85 prosent av norske 15-17 åringer er enige i at foreldre ikke bør sende med barna sine alkohol på fest før de er 18 år. Nær åtte av ti er enige i at foreldre ikke bør gi barna sine alkohol hjemme før de fyller 18 år.

Snakk med de unge

Christopher Beckham, leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

FUG-lederen mener at klare grenser er viktig, men at det er like viktig at de foresatte har en god dialog med barna sine.

– Barna skal kunne fortelle det til mamma og pappa hvis de har tatt en øl eller har opplevd noe ubehagelig når de har drukket, sier han.

Det viktigste er at barna forstår at de kan snakke åpent med sine foreldre og ikke være redd for å dele sine opplevelser.

– Vi voksne må fortelle våre barn at de får lov å komme hjem, selv om de gjør en feil. Det skal være lov å gjøre feil, så lenge man snakker sammen om det og opprettholder grensene man har satt, påpeker han.

Anne Hafstad i Helsedirektoratet er enig med FUG-lederen og understreker at grensesetting er omsorg.

– Unge ønsker at foreldrene setter grenser. Det er foreldrenes ansvar å være tydelig overfor de unge. Da viser man at man bryr seg om barna, avslutter hun.

Trykk her for å lese mer om, og laste ned materiell til, Skolen som arena