Unge og alkohol

Foreldre er viktige forebyggere. Det er viktig at du engasjerer deg i hva dine barn gjør og hvem de er sammen med.

Ungdommers alkoholforbruk har stoppet opp
Etter at ungdommers alkoholforbruk steg kraftig på slutten av 1990-tallet, er det redusert i de siste årene. Likevel drikker ungdom i dag vesentlig mer enn foreldrene deres gjorde da de var like gamle. Ungdom i aldersgruppen 15–20 år drakk i 2008 i gjennomsnitt 4,23 liter ren alkohol i året. Ungdom i alderen 15–16 år drakk i samme periode i gjennomsnitt 2 liter ren alkohol i året – en tredjedel mindre enn i 2003. Det er også viktig å understreke at mange i denne aldersgruppen ennå ikke har begynt å drikke alkohol. Fire av ti 15–16-åringer har ikke drukket alkohol (Sirus, Rusmiddelstatistikk).

Det finnes ikke nyere tall for hvor mye ungdom drikker, men andelen 15-16-åringer som drikker, og oppgir å ha vært beruset, er synkende (http://sirus.no/ESPAD-unders%C3%B8kelsen+2011.d25-SMRvI2T.ips).

Jenter tåler mindre alkohol
I de siste årene har alkoholforbruket vokst langt sterkere blant jenter enn blant gutter. Tidligere drakk gutter dobbelt så mye alkohol som jenter. Nå utgjør jentenes forbruk 80 prosent av guttenes. En tommelfingerregel er at jenter fysisk tåler 2/3 så mye alkohol som gutter. I forhold til dette drikker jenter altså minst like mye som gutter (Sirus, Rusmiddelstatistikk).

Unge starter å drikke senere
På starten av 2000-tallet lå debutalderen for alkohol på ca. 14,5 år, men den har steget de siste årene. Nå er gjennomsnittsalderen for ungdommers alkoholdebut15 år. Debutalderen er noe lavere for øl enn for rusbrus, vin og brennevin.

Færre har vært beruset
En del ungdom drikker seg beruset, men det gjelder langt færre i dag, enn for noen år siden. I en undersøkelse som Norstat har utført for Helsedirektoratet i 2012, oppgir 58 prosent av de ungdommene som har drukket alkohol, at de noen gang har drukket så mye at de ble fulle. I 2006 svarte 76 prosent det samme.

Foreldrene betyr mye
Foreldre påvirker sine barns drikkevaner gjennom de grensene de setter, og gjennom hvordan de opptrer som rollemodeller. Denne påvirkningen er sterkere enn de fleste er klar over.

Foreldres holdninger
En undersøkelse fra Midt-Norge kompetansesenter for rusfaget (2004) viser at det er en klar sammenheng mellom foreldres holdninger og barns alkoholforbruk. Blant ungdom som sa at foreldrene mislikte at de drakk, hadde under 10 prosent ofte vært fulle. Blant ungdom som oppga at foreldrene ikke brydde seg eller godtok at de drakk, var over 50 prosent ofte fulle (mer enn ti ganger siste år).

I en sammenlignende studie av ungdom i Bamble og Oslo, oppgir om lag 80 prosent av de unge at de synes det er viktig å rette seg etter sine foreldres meninger og holdninger til rusmidler (2009).

Ungdom i aldersgruppen 15-20 år drakk i 2008 i gjennomsnitt 4,23 liter ren alkohol i året.

Kjennskap til barnas fritid
En undersøkelse fra NOVA (2003) viser at det blant unge med foreldre som hadde lite kunnskap om hva barna deres gjorde på fritiden, hadde 45 prosent av ungdommene vært fulle mer enn ti ganger siste år. Der foreldrene hadde mye kjennskap til barnas fritid, sank andelen til 18 prosent.

Ungdom ønsker grenser
Mange foreldre kvier seg for å sette grenser, men faktisk sier ungdom selv at de ønsker at foreldrene skal sette grenser for dem. I en undersøkelse som Norstat utførte for Helsedirektoratet i 2012, er 94 prosent av ungdommene i alderen 15–17 år helt eller delvis enige i påstanden “Jeg synes det er bra at foreldrene mine setter tydelige grenser”. 68 prosent av ungdommene sier seg dessuten helt eller delvis enige i at ”Ungdom som har tydelige grenser hjemme, drikker mindre alkohol enn annen ungdom”.

Du er en viktig rollemodell
Det er ikke bare det foreldrene sier som betyr noe; ungdom ser like mye på hva de voksne gjør. En undersøkelse fra NOVA (2003) viser at ungdom som har sett sine foreldre beruset, drikker mer enn annen ungdom. Nesten halvparten av ungdom som har sett sine foreldre beruset noen ganger i året eller oftere, har selv vært beruset 10 ganger eller mer det siste året. Blant ungdom som ikke har sett sine foreldre beruset, har bare èn av syv vært beruset like ofte.

Ungdom og alkoholskader
Alkoholforbruk hos ungdom fører dessverre til mange skader. Det er en klar sammenheng mellom det totale alkoholforbruket og det samlede skadeomfanget, som ulykker, vold og overgrep, men også fysiologiske skader.

I Sirus sin ungdomsundersøkelse fra 2009 rapporterer 28 prosent av ungdommene mellom 15 og 20 år at de har kommet i krangel i forbindelse med egen alkoholbruk. 14 prosent har vært i slagsmål og 12 prosent har opplevd ulykker i forbindelse med egen alkoholbruk.

Foreldre er bekymret
I en spørreundersøkelse fra Synovate kommer det frem at de aller fleste foreldre frykter at deres barn skal bli utsatt for alvorlige situasjoner i forbindelse med alkoholbruk:

• 84 prosent er bekymret for at barna deres skal bli utsatt for en ulykke
• 77 prosent er bekymret for at barna deres skal bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet
• 75 prosent er bekymret for barna deres skal bli utsatt for vold eller havne i slåsskamp
• 72 prosent er bekymret for at barna deres selv skal kjøre bil/moped i alkoholpåvirket tilstand eller sitte på med en alkoholpåvirket fører
• 57 prosent er bekymret for at barna deres skal bli rusavhengig

(Kilde: Synovate, Spørreundersøkelse om alkohol blant foreldre med barn i ungdomsskolen, høsten 2005).